Kommer.
Flink? Ja.
tirsdag 17. mars 2009
lørdag 14. februar 2009
Hermansen
I går fikk jeg skryt da jeg var i bassenget.
En mann hadde sett på meg og var imponert over hvor flink jeg var til å kråle. Det er likevel enda en liten stund før jeg er på hans nivå.
Denne mannen heter Hermansen. Etter å ha kavet seg en runde frem og tilbake tok Hermansen seg allerede en pause. Det neste han gjorde va å klatre opp på tre-meteren og ta baklengs salto ned!
Hadde jeg ikke sett det selv så ville jeg ikke trodd på det.
Hermansen nærmer seg nemlig 81 år!!
Han tok sin første baklengse salto i bassenget på kleiva da han var ung. Senere var han med på å støype bassenget på sortland. Siden har han hoppet baklengs ned i bassenget hver gang han har vært der. Etterpå plasker han seg noen runder, tar en pause og så plasker han noen til. Alle pausene skyles ikke en høy alder, men en gammel lungebetennelse som Hermansen pådro seg da han var i millitæret i 48.
"Jeg holder ikke ut så lenge, men nå har jeg begynt å trene meg litt opp igjen" humrer Hermansen før han elegant stuper utti og svømmer en runde til.
Jeg håper jeg og klarer å holde meg like sporty som Hermansen når jeg blir 80 år gammel.
Jeg har stor respekt for Hermansen!
En mann hadde sett på meg og var imponert over hvor flink jeg var til å kråle. Det er likevel enda en liten stund før jeg er på hans nivå.
Denne mannen heter Hermansen. Etter å ha kavet seg en runde frem og tilbake tok Hermansen seg allerede en pause. Det neste han gjorde va å klatre opp på tre-meteren og ta baklengs salto ned!
Hadde jeg ikke sett det selv så ville jeg ikke trodd på det.
Hermansen nærmer seg nemlig 81 år!!
Han tok sin første baklengse salto i bassenget på kleiva da han var ung. Senere var han med på å støype bassenget på sortland. Siden har han hoppet baklengs ned i bassenget hver gang han har vært der. Etterpå plasker han seg noen runder, tar en pause og så plasker han noen til. Alle pausene skyles ikke en høy alder, men en gammel lungebetennelse som Hermansen pådro seg da han var i millitæret i 48.
"Jeg holder ikke ut så lenge, men nå har jeg begynt å trene meg litt opp igjen" humrer Hermansen før han elegant stuper utti og svømmer en runde til.
Jeg håper jeg og klarer å holde meg like sporty som Hermansen når jeg blir 80 år gammel.
Jeg har stor respekt for Hermansen!
søndag 1. februar 2009
Bjørnen sover
I det siste har jeg vært i hi.
Har ikke anstrengt meg på noen måte for å skrive her.
Ikke løftet en finger engang.
Men det tror jeg ikke kommer til å forandre seg så mye i tiden fremover heller..
Yei!
Har ikke anstrengt meg på noen måte for å skrive her.
Ikke løftet en finger engang.
Men det tror jeg ikke kommer til å forandre seg så mye i tiden fremover heller..
Yei!
onsdag 17. desember 2008
torsdag 11. desember 2008
Wake up!
Det er hardt å stå opp klokken 0600.
Det er enda hardere å stå opp klokken 0600 når du vet at den eneste grunnen til at du gjør det er fordi du skal slite deg ut før klokka runder 0710.
På tirsdag begynte jeg med spinning. I dag hadde jeg min time nummer to. Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv (!) som i disse to timene. Timene varer i ca 40-45 minutter, men etter bare halve tiden begynner jeg å skru motstand ned igjen, 10 sekunder etter at vi har skrudd den opp. Det blir like mye trening i utholdenhet som det blir trening i å unngå å spy. Likevel sitter jeg igjen med en deilig følelse etterpå og det er en flott start på dagen. Får en følelse av overskudd som sitter, ihvertfall de første par timene..
Men jeg merker at det tar på å stå opp kl 0600, bare for å slite meg ut. Da jeg senere på dagen i dag skulle ha tre timer med fysikk med vår litt for uinteressante lærer, ble det for mye for meg å takle. Selv om jeg kjempet hardt, klarte jeg ikke å hindre at jeg duppet av opp til flere ganger. Og hver gang våknet jeg opp av at en eller annen rundt meg satt og småflirte av meg.
Jeg tror likevel spinningen er noe jeg kommer til å fortsette med. Har til og med begynt å rekrutere andre som kan være med og dele blodslitet.
Får bare håpe det blir lettere etter hvert..
Det er enda hardere å stå opp klokken 0600 når du vet at den eneste grunnen til at du gjør det er fordi du skal slite deg ut før klokka runder 0710.
På tirsdag begynte jeg med spinning. I dag hadde jeg min time nummer to. Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv (!) som i disse to timene. Timene varer i ca 40-45 minutter, men etter bare halve tiden begynner jeg å skru motstand ned igjen, 10 sekunder etter at vi har skrudd den opp. Det blir like mye trening i utholdenhet som det blir trening i å unngå å spy. Likevel sitter jeg igjen med en deilig følelse etterpå og det er en flott start på dagen. Får en følelse av overskudd som sitter, ihvertfall de første par timene..
Men jeg merker at det tar på å stå opp kl 0600, bare for å slite meg ut. Da jeg senere på dagen i dag skulle ha tre timer med fysikk med vår litt for uinteressante lærer, ble det for mye for meg å takle. Selv om jeg kjempet hardt, klarte jeg ikke å hindre at jeg duppet av opp til flere ganger. Og hver gang våknet jeg opp av at en eller annen rundt meg satt og småflirte av meg.
Jeg tror likevel spinningen er noe jeg kommer til å fortsette med. Har til og med begynt å rekrutere andre som kan være med og dele blodslitet.
Får bare håpe det blir lettere etter hvert..
tirsdag 9. desember 2008
Samurai
Det er vel på tide å skrive noe om hvorfor jeg kaller megselv for Samurai Sigbjørn.
En gang i sommer fant jeg et to meter langt jernrør. Man kan kalle det for en tung bo. Denne hadde jeg stor glede av å leke med. Det var både god trening, artig og utfordrene å holde på.
En dag da jeg skulle vise mine ferdigheter presterte jeg å slå Maria i hodet. I mitt forsvar vil jeg si at det ikke bare var min feil, men jeg tar likevel på meg all skyld. Slaget var ikke noe hardt og det så ikke ut til å være noe alvorlig ettersom både vi to og de andre som sto og så på lo av hendelsen. Det var da min søster kom på ideen at jeg skulle begynne å skrive blogg som skulle hete Samurai Sigbjørn og hvor jeg skrev om alle de skrullete tingene jeg gjorde for å ha det artig eller for å trene.
I det siste har jeg vært litt slapp med trening, men det er på tur oppover nå. Om jeg finner på noe nevneverdig skal jeg sørge for å få det opp her! ;)
En gang i sommer fant jeg et to meter langt jernrør. Man kan kalle det for en tung bo. Denne hadde jeg stor glede av å leke med. Det var både god trening, artig og utfordrene å holde på.
En dag da jeg skulle vise mine ferdigheter presterte jeg å slå Maria i hodet. I mitt forsvar vil jeg si at det ikke bare var min feil, men jeg tar likevel på meg all skyld. Slaget var ikke noe hardt og det så ikke ut til å være noe alvorlig ettersom både vi to og de andre som sto og så på lo av hendelsen. Det var da min søster kom på ideen at jeg skulle begynne å skrive blogg som skulle hete Samurai Sigbjørn og hvor jeg skrev om alle de skrullete tingene jeg gjorde for å ha det artig eller for å trene.
I det siste har jeg vært litt slapp med trening, men det er på tur oppover nå. Om jeg finner på noe nevneverdig skal jeg sørge for å få det opp her! ;)
onsdag 3. desember 2008
Starten på desember.
De siste dagene har gått ganske bra egentlig. Med tanke på hva som har skjedd i det siste.
Som jeg tidligere har fortalt døde farfar på søndag. På mandag klarte en mann i midten av 40-årene å "ikke se meg" da jeg kom kjørende på forkjørsveien. Han brøt så vikeplikten og kjørte rett ut i veien fremfor meg slik at jeg smalt inn i bilen hans. Resultatet ble at min bil ikke lengre er lovlig å kjøre med og kanskje må kondemneres, mens hans bil bare hadde en pitteliten bulk like ved hjulet. Jeg sier ikke mer enn: urettferdig altså! Han innrømte ihvertfall at det var hans feil, så det kommer ikke til å gå mer ut over meg enn at jeg må finne meg en ny bil eller deler til den gamle.
På mandager har jeg bare skole de to første timene. Da alt av papirarbeid etter kræsjet var i orden og jeg hadde vært innom både forsikringsselskapet og Toyota gikk jeg opp på skolen. Klokka var da 0945, altså var det bare 5 minutter igjen av timen, og hele skoledagen min. Jeg kan derfor på en måte si at jeg dro til Sortland denne dagen kun for å kræsje bilen, for så å dra hjem igjen.
I dag da jeg tenkte over hva som egentlig har skjedd meg i det siste, lekte jeg med tanken på at jeg kom til å knekke armen på trening. Bare for at det skulle toppe uflaksen. Hadde det skjedd ville det første jeg skulle gjort i etterkant være å spille i lotto. Ut i fra det vi leser i media om lotto virker det som om personer som har hatt uflaks har større sannsynlighet for å vinne 1. premien.
Likevel vet jeg at jeg ikke trenger å vinne noen 1.premie i lotto. Jeg har det bra jeg. Har ingenting å klage over når alt kommer til alt!
Det er jeg glad for.
: )
Som jeg tidligere har fortalt døde farfar på søndag. På mandag klarte en mann i midten av 40-årene å "ikke se meg" da jeg kom kjørende på forkjørsveien. Han brøt så vikeplikten og kjørte rett ut i veien fremfor meg slik at jeg smalt inn i bilen hans. Resultatet ble at min bil ikke lengre er lovlig å kjøre med og kanskje må kondemneres, mens hans bil bare hadde en pitteliten bulk like ved hjulet. Jeg sier ikke mer enn: urettferdig altså! Han innrømte ihvertfall at det var hans feil, så det kommer ikke til å gå mer ut over meg enn at jeg må finne meg en ny bil eller deler til den gamle.
På mandager har jeg bare skole de to første timene. Da alt av papirarbeid etter kræsjet var i orden og jeg hadde vært innom både forsikringsselskapet og Toyota gikk jeg opp på skolen. Klokka var da 0945, altså var det bare 5 minutter igjen av timen, og hele skoledagen min. Jeg kan derfor på en måte si at jeg dro til Sortland denne dagen kun for å kræsje bilen, for så å dra hjem igjen.
I dag da jeg tenkte over hva som egentlig har skjedd meg i det siste, lekte jeg med tanken på at jeg kom til å knekke armen på trening. Bare for at det skulle toppe uflaksen. Hadde det skjedd ville det første jeg skulle gjort i etterkant være å spille i lotto. Ut i fra det vi leser i media om lotto virker det som om personer som har hatt uflaks har større sannsynlighet for å vinne 1. premien.
Likevel vet jeg at jeg ikke trenger å vinne noen 1.premie i lotto. Jeg har det bra jeg. Har ingenting å klage over når alt kommer til alt!
Det er jeg glad for.
: )
Abonner på:
Innlegg (Atom)