Svømmehallen er stengt inntil neste år!
Jeg får ikke lekt fisk på leeenge..
ÆSJ!
onsdag 17. desember 2008
torsdag 11. desember 2008
Wake up!
Det er hardt å stå opp klokken 0600.
Det er enda hardere å stå opp klokken 0600 når du vet at den eneste grunnen til at du gjør det er fordi du skal slite deg ut før klokka runder 0710.
På tirsdag begynte jeg med spinning. I dag hadde jeg min time nummer to. Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv (!) som i disse to timene. Timene varer i ca 40-45 minutter, men etter bare halve tiden begynner jeg å skru motstand ned igjen, 10 sekunder etter at vi har skrudd den opp. Det blir like mye trening i utholdenhet som det blir trening i å unngå å spy. Likevel sitter jeg igjen med en deilig følelse etterpå og det er en flott start på dagen. Får en følelse av overskudd som sitter, ihvertfall de første par timene..
Men jeg merker at det tar på å stå opp kl 0600, bare for å slite meg ut. Da jeg senere på dagen i dag skulle ha tre timer med fysikk med vår litt for uinteressante lærer, ble det for mye for meg å takle. Selv om jeg kjempet hardt, klarte jeg ikke å hindre at jeg duppet av opp til flere ganger. Og hver gang våknet jeg opp av at en eller annen rundt meg satt og småflirte av meg.
Jeg tror likevel spinningen er noe jeg kommer til å fortsette med. Har til og med begynt å rekrutere andre som kan være med og dele blodslitet.
Får bare håpe det blir lettere etter hvert..
Det er enda hardere å stå opp klokken 0600 når du vet at den eneste grunnen til at du gjør det er fordi du skal slite deg ut før klokka runder 0710.
På tirsdag begynte jeg med spinning. I dag hadde jeg min time nummer to. Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv (!) som i disse to timene. Timene varer i ca 40-45 minutter, men etter bare halve tiden begynner jeg å skru motstand ned igjen, 10 sekunder etter at vi har skrudd den opp. Det blir like mye trening i utholdenhet som det blir trening i å unngå å spy. Likevel sitter jeg igjen med en deilig følelse etterpå og det er en flott start på dagen. Får en følelse av overskudd som sitter, ihvertfall de første par timene..
Men jeg merker at det tar på å stå opp kl 0600, bare for å slite meg ut. Da jeg senere på dagen i dag skulle ha tre timer med fysikk med vår litt for uinteressante lærer, ble det for mye for meg å takle. Selv om jeg kjempet hardt, klarte jeg ikke å hindre at jeg duppet av opp til flere ganger. Og hver gang våknet jeg opp av at en eller annen rundt meg satt og småflirte av meg.
Jeg tror likevel spinningen er noe jeg kommer til å fortsette med. Har til og med begynt å rekrutere andre som kan være med og dele blodslitet.
Får bare håpe det blir lettere etter hvert..
tirsdag 9. desember 2008
Samurai
Det er vel på tide å skrive noe om hvorfor jeg kaller megselv for Samurai Sigbjørn.
En gang i sommer fant jeg et to meter langt jernrør. Man kan kalle det for en tung bo. Denne hadde jeg stor glede av å leke med. Det var både god trening, artig og utfordrene å holde på.
En dag da jeg skulle vise mine ferdigheter presterte jeg å slå Maria i hodet. I mitt forsvar vil jeg si at det ikke bare var min feil, men jeg tar likevel på meg all skyld. Slaget var ikke noe hardt og det så ikke ut til å være noe alvorlig ettersom både vi to og de andre som sto og så på lo av hendelsen. Det var da min søster kom på ideen at jeg skulle begynne å skrive blogg som skulle hete Samurai Sigbjørn og hvor jeg skrev om alle de skrullete tingene jeg gjorde for å ha det artig eller for å trene.
I det siste har jeg vært litt slapp med trening, men det er på tur oppover nå. Om jeg finner på noe nevneverdig skal jeg sørge for å få det opp her! ;)
En gang i sommer fant jeg et to meter langt jernrør. Man kan kalle det for en tung bo. Denne hadde jeg stor glede av å leke med. Det var både god trening, artig og utfordrene å holde på.
En dag da jeg skulle vise mine ferdigheter presterte jeg å slå Maria i hodet. I mitt forsvar vil jeg si at det ikke bare var min feil, men jeg tar likevel på meg all skyld. Slaget var ikke noe hardt og det så ikke ut til å være noe alvorlig ettersom både vi to og de andre som sto og så på lo av hendelsen. Det var da min søster kom på ideen at jeg skulle begynne å skrive blogg som skulle hete Samurai Sigbjørn og hvor jeg skrev om alle de skrullete tingene jeg gjorde for å ha det artig eller for å trene.
I det siste har jeg vært litt slapp med trening, men det er på tur oppover nå. Om jeg finner på noe nevneverdig skal jeg sørge for å få det opp her! ;)
onsdag 3. desember 2008
Starten på desember.
De siste dagene har gått ganske bra egentlig. Med tanke på hva som har skjedd i det siste.
Som jeg tidligere har fortalt døde farfar på søndag. På mandag klarte en mann i midten av 40-årene å "ikke se meg" da jeg kom kjørende på forkjørsveien. Han brøt så vikeplikten og kjørte rett ut i veien fremfor meg slik at jeg smalt inn i bilen hans. Resultatet ble at min bil ikke lengre er lovlig å kjøre med og kanskje må kondemneres, mens hans bil bare hadde en pitteliten bulk like ved hjulet. Jeg sier ikke mer enn: urettferdig altså! Han innrømte ihvertfall at det var hans feil, så det kommer ikke til å gå mer ut over meg enn at jeg må finne meg en ny bil eller deler til den gamle.
På mandager har jeg bare skole de to første timene. Da alt av papirarbeid etter kræsjet var i orden og jeg hadde vært innom både forsikringsselskapet og Toyota gikk jeg opp på skolen. Klokka var da 0945, altså var det bare 5 minutter igjen av timen, og hele skoledagen min. Jeg kan derfor på en måte si at jeg dro til Sortland denne dagen kun for å kræsje bilen, for så å dra hjem igjen.
I dag da jeg tenkte over hva som egentlig har skjedd meg i det siste, lekte jeg med tanken på at jeg kom til å knekke armen på trening. Bare for at det skulle toppe uflaksen. Hadde det skjedd ville det første jeg skulle gjort i etterkant være å spille i lotto. Ut i fra det vi leser i media om lotto virker det som om personer som har hatt uflaks har større sannsynlighet for å vinne 1. premien.
Likevel vet jeg at jeg ikke trenger å vinne noen 1.premie i lotto. Jeg har det bra jeg. Har ingenting å klage over når alt kommer til alt!
Det er jeg glad for.
: )
Som jeg tidligere har fortalt døde farfar på søndag. På mandag klarte en mann i midten av 40-årene å "ikke se meg" da jeg kom kjørende på forkjørsveien. Han brøt så vikeplikten og kjørte rett ut i veien fremfor meg slik at jeg smalt inn i bilen hans. Resultatet ble at min bil ikke lengre er lovlig å kjøre med og kanskje må kondemneres, mens hans bil bare hadde en pitteliten bulk like ved hjulet. Jeg sier ikke mer enn: urettferdig altså! Han innrømte ihvertfall at det var hans feil, så det kommer ikke til å gå mer ut over meg enn at jeg må finne meg en ny bil eller deler til den gamle.
På mandager har jeg bare skole de to første timene. Da alt av papirarbeid etter kræsjet var i orden og jeg hadde vært innom både forsikringsselskapet og Toyota gikk jeg opp på skolen. Klokka var da 0945, altså var det bare 5 minutter igjen av timen, og hele skoledagen min. Jeg kan derfor på en måte si at jeg dro til Sortland denne dagen kun for å kræsje bilen, for så å dra hjem igjen.
I dag da jeg tenkte over hva som egentlig har skjedd meg i det siste, lekte jeg med tanken på at jeg kom til å knekke armen på trening. Bare for at det skulle toppe uflaksen. Hadde det skjedd ville det første jeg skulle gjort i etterkant være å spille i lotto. Ut i fra det vi leser i media om lotto virker det som om personer som har hatt uflaks har større sannsynlighet for å vinne 1. premien.
Likevel vet jeg at jeg ikke trenger å vinne noen 1.premie i lotto. Jeg har det bra jeg. Har ingenting å klage over når alt kommer til alt!
Det er jeg glad for.
: )
søndag 30. november 2008
På tide å slippe taket
Da jeg hørte den nyeste James Bond-sangen var det ikke bare den forferdelige soloen (om vi kan kalle den for det) som gjorde meg forundret. Navnet på sangen, Another way to die, virket så forferdelig kjent. Og joda, det var bare å stryke "to", bytte "w" med "d" og så stokke om på ordene så satt jeg igjen med filmen fra 2002. Die another day. Nå får vi bare inderlig håpe at Bond-folka har innsett at titler med både "die" og "another" i seg er oppbrukt.
På tide de slipper taket.
I dag døde farfaren min. Det er fra han jeg har fått navnet mitt. Han ble 88 år gammel og var den siste gjenlevende av besteforeldrene mine. Det er trist å tenke på at han er borte. Så kvikk og sprek som han var, selv om han var dårlig. Det ble vel bare rett og slett tomt for krefter. Han var ett av de største forbildene jeg har hatt i livet. En virkelig beundringsverdig mann, selv for personer som han ikke var farfar til. Han sa hele tiden at han var forberedt på det som kom til å skje, noe jeg tolker som at han følte seg oppbrukt. Det synes absolutt ikke jeg.
Jeg vil ikke slippe taket om han.
Men den tid må vel også komme.
Tomorrow never dies, so die another day and find another way to die.
På tide de slipper taket.
I dag døde farfaren min. Det er fra han jeg har fått navnet mitt. Han ble 88 år gammel og var den siste gjenlevende av besteforeldrene mine. Det er trist å tenke på at han er borte. Så kvikk og sprek som han var, selv om han var dårlig. Det ble vel bare rett og slett tomt for krefter. Han var ett av de største forbildene jeg har hatt i livet. En virkelig beundringsverdig mann, selv for personer som han ikke var farfar til. Han sa hele tiden at han var forberedt på det som kom til å skje, noe jeg tolker som at han følte seg oppbrukt. Det synes absolutt ikke jeg.
Jeg vil ikke slippe taket om han.
Men den tid må vel også komme.
Tomorrow never dies, so die another day and find another way to die.
fredag 28. november 2008
Mareritt
Ingenting er som å våkne opp om natten av at man har hatt mareritt.
Kjenne at hjerte slår hardt. Men likevel sakte. Kjenne pulsen gå som en bølge ned gjennom føttene og opp i hode. Redselen fra drømmen, den som gjorde at du våknet, sitter igjen i ryggraden. Men likevel ligger du rolig og nærmest holder pusten. Kun for å kjenne den fantastiske følelsen av hjerte som slår og pulsen som går. Og mens redselen slipper taket, faller du sakte tilbake i søvn igjen.
Men hvem vil egentlig sove når en har slik en god følelse? Og tenk at noe, som var så fælt i utgangspunktet, kan lede til denne følelsen?
Slike ting liker jeg.
Kjenne at hjerte slår hardt. Men likevel sakte. Kjenne pulsen gå som en bølge ned gjennom føttene og opp i hode. Redselen fra drømmen, den som gjorde at du våknet, sitter igjen i ryggraden. Men likevel ligger du rolig og nærmest holder pusten. Kun for å kjenne den fantastiske følelsen av hjerte som slår og pulsen som går. Og mens redselen slipper taket, faller du sakte tilbake i søvn igjen.
Men hvem vil egentlig sove når en har slik en god følelse? Og tenk at noe, som var så fælt i utgangspunktet, kan lede til denne følelsen?
Slike ting liker jeg.
onsdag 26. november 2008
How to get killed, without dieing
I dag har jeg vært i blodbanken. Det er litt spennende og jeg blir alltid glad av å være der. Blod er så fascinerende. I tillegg føler jeg at jeg gir litt av mitt eget liv for å hjelpe noen andre. Den følelsen anbefaler jeg alle å prøve. Når tappingen derimot er ferdig, og plutselig man er en halv liter blod fattigere, er følelsen annerledes. Når en bokstavelig talt er blitt tappet for livskraft er det nødvendig å styre unna brå eller raske bevegelser. Greit nok at et sykehus må være den beste plassen å besvime på, men flaut er det likevel.
Selv om kroppen er tappet for en tiendedel av blodmengden så tar det ikke lang tid før den er tilbake i god stand igjen. Etter bare 12-24 timer er volumet i årene det samme som før tappingen, og i løpet av 2-3 uker er blodprosenten tilbake til det normale. For meg personlig går det bare en halv time fra jeg er ferdig tappet og til jeg ikke merker at jeg har gjort det i det hele tatt.
Selv om kroppen er tappet for en tiendedel av blodmengden så tar det ikke lang tid før den er tilbake i god stand igjen. Etter bare 12-24 timer er volumet i årene det samme som før tappingen, og i løpet av 2-3 uker er blodprosenten tilbake til det normale. For meg personlig går det bare en halv time fra jeg er ferdig tappet og til jeg ikke merker at jeg har gjort det i det hele tatt.
Om du noen gang skulle få behov for å dukke under radaren for en stund så er faktisk dette en måte du kan gjøre det på:
Lær deg å tappe ditt eget blod. Tapp ca en halv liter og frys det ned. Ta alltid en pause på minst 1-2 måneder mellom hver gang du tapper. Tapp til du har ca 3 liter blod. Finn deg en fin plass å "dø" på, gjerne bilen din eller en annen typisk "morderisk" plass. Bland sammen alt blodet og spre det ut på åstedet ditt. Prøv å få det til å se mest mulig realistisk ut, akkurat som om du er blitt drept. Forlat åstedet. En hver politietterforskning som vil oppstå i etterkant vil konkluderet med at du er dø fordi ingen kan leve etter at de har mistet så mye blod.
Lev så ditt nye liv som "død" med glede!
Lev så ditt nye liv som "død" med glede!
mandag 24. november 2008
Hei!
Jeg heter Han. Når andre snakker om meg blir jeg ihvertfall ofte kalt det. Vet ikke om det er fordi enkelte ikke liker mitt egentlige navn, eller om det er andre grunner. Egentlig heter jeg Sigbjørn.
Jeg har vanligvis mange tanker i hode. Mange tanker som jeg tenker at jeg burde skrive ned. Men akkurat nå, når jeg endelig har motet meg nok opp til å opprette en slik "tanke lufter"-side som dette, da er det stille.
Vi får bare håpe, både for min og din del, at det løsner litt etter hvert.
Jeg har vanligvis mange tanker i hode. Mange tanker som jeg tenker at jeg burde skrive ned. Men akkurat nå, når jeg endelig har motet meg nok opp til å opprette en slik "tanke lufter"-side som dette, da er det stille.
Vi får bare håpe, både for min og din del, at det løsner litt etter hvert.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)