På tide å slippe taket

Da jeg hørte den nyeste James Bond-sangen var det ikke bare den forferdelige soloen (om vi kan kalle den for det) som gjorde meg forundret. Navnet på sangen, Another way to die, virket så forferdelig kjent. Og joda, det var bare å stryke "to", bytte "w" med "d" og så stokke om på ordene så satt jeg igjen med filmen fra 2002. Die another day. Nå får vi bare inderlig håpe at Bond-folka har innsett at titler med både "die" og "another" i seg er oppbrukt.
På tide de slipper taket.

I dag døde farfaren min. Det er fra han jeg har fått navnet mitt. Han ble 88 år gammel og var den siste gjenlevende av besteforeldrene mine. Det er trist å tenke på at han er borte. Så kvikk og sprek som han var, selv om han var dårlig. Det ble vel bare rett og slett tomt for krefter. Han var ett av de største forbildene jeg har hatt i livet. En virkelig beundringsverdig mann, selv for personer som han ikke var farfar til. Han sa hele tiden at han var forberedt på det som kom til å skje, noe jeg tolker som at han følte seg oppbrukt. Det synes absolutt ikke jeg.
Jeg vil ikke slippe taket om han.
Men den tid må vel også komme.

Tomorrow never dies, so die another day and find another way to die.